LITT FØRJULSTEMNING- OG LILLE ELLEN DA...

(HVEM LIGNER HUN PÅ?)

En liten videosnutt

ELLEN ER ENDELIG HER!

ENDELIG KAN VI STOLT VISE FREM DE FØRSTE BILDENE AV VIDUNDERET VÅRT. VENTETIDEN HAR VÆRT LANG- SPESIELT DE TO SISTE MÅNEDENE. MEN NÅR HUN BESTEMTE SEG FOR Å KOMME, SÅ GIKK DET FORT.

JEG (OLE MARTIN) KOM INN PÅ FØDESTUEN CA KL 1900 FREDAG KVELD. DA HADDE TONE ALLEREDE VÆRT DER EN TIME- HUN BLE KJØRT DIT AV SVIGERFAR FRA LER. DET VAR EN HELLER TRASIG DAG FOR MEG PÅ JOBB, DA JEG FOR TIDEN JOBBER LANGT NEDE I EN FJELLHALL, UTEN TELEFONDEKNING. FIKK FLERE GANGER BESKJED OM AT JEG VIRKET FJERN DER JEG GIKK OG SNEKRET. DET RESULTERTE BLANT ANNET I EN BLÅ TOMMEL.

NOK OM DET. PÅ FØDESTUEN FIKK JEG BESKJED OM Å BELAGE MEG MEG PÅ Å VENTE. TIDEN VAR ENDA IKKE KOMMET HELT, SKJØNT TONE VIRKET MER ENN KLEKKEKLAR FOR EN MER ELLER MINDRE UFORSTÅENDE PAPPA. I ÅTTETIDEN BEGYNTE DERIMOT TING Å SKJE. INTENSITETEN PÅ RIENE GIKK OPP PÅ LIK LINJE MED VOLUMET PÅ TONE, SOM I VILL LYSTGASSRUS PEKTE OG GESTIKULERTE TIL MEG PÅ EN MÅTE SOM VEL IKKE KAN BESKRIVES. TIL SLUTT KOM TOMMELEN OPP. HELDIGVIS I NESTE ØYEBLIKK KOM JORDMOREN INN OG GA KLARSIGNAL FOR AT FØDSELEN VAR I GANG.

DE NESTE MINUTTENE VIL JEG IKKE FORSØKE OG SETTE ORD PÅ. PLUTSELIG STOD JEG DER MED DEN ENE HÅNDEN TIL TONE I MIN, MED HOVNE TÅREKANALER OG SÅ PÅ DEN LILLE TULLA VÅR. FOR EN LETTELSE!!

DE FÅ DAGENE SOM NÅ HAR GÅTT HAR VÆRT MAGISKE. VI HAR FÅTT EN NY SJEF I HUSET, SOM VET Å SI I FRA NÅR HUN VIL SPISE, SOVE, BÆSJE ELLER RAPE. JEG ER FANTASTISK GLAD OG TAKKNEMMELIG FOR ELLEN! TIDEN FREMOVER MØTER VI I SPENNING OG GLEDE. FOR HVER DAG SOM GÅR LÆRER VI ELLEN LITT MER OG KJENNE, OG FOR HVER GANG VI VÅKNER TIL EN NY DAG ER VI EVIG TAKKNEMMELIG FOR VÅRT LILLE UNDER.

AI AI, CARAMBA!

(knapt nok basert på en sann historie)

Så måtte det skje til slutt. Svartpis Den Gamle, som hun på disse dager ble kalt av sine kattevenner, var på krigstien. Etter måneder med trakasering og lemlestelse fra den mørke fyrsten Stål Skogkatt Estenvenn, begynte endelig adrenalinet i Svartpis å flyte.

En kald vinterdag, i skumringstimen, ble herrene og de allierte kalt inn til rådsmøte på låven. Spraggel Stormannsgal, Svartpis nære venn og rådgiver, talte høyt om hvordan tiden nå hadde forandret seg- om hvordan undertrykkelse og kaos var blitt en del av hverdagen. Den mørke fyrsten, som gav frysninger bare navnet ble nevnt, var blitt mer frimodig de siste månedene. Hans onde undersåtter var oftere og se langs grensen, og ryktene ville ha det til at de mønstret en uslåelig hær av skabbkatter. Solen var sjelden å se i disse onde dager. Selv om dyr var redde for overmakten, var enigeheten om at man måtte foreta seg noe stor. Budbringere ble sendt ut for å samle alle på gården. Meldingen var klar; Møt fyrsten eller lev i evig skygge.

Etter få dager kunne endelig Svartpis konstatere at hæren var på plass. Gårdsplassen hadde samlet de beste av alle slag, rustet til det store slaget. Klør ble ble nøysommelig kvesset, tenner og fryktinngytende nebb gjort klar. I hovedkvarteret på låven ble de siste forberedelser gjennomgått og terpet på.

I ly av mørket, tidli en morgen, samlet de seg og marsjerte sørover mot fyrsten. Spraggel Stormannsgal, som var hærfører, gikk i front sammen med Svartpis. På høyre flanke gikk Hermann Skjære fulgt av hans vingbødre. På venstre flanke ledet Harry Hare sitt kompani med stolte soldater.

Skyene hang tunge og regnfulle over Vagnildgrenda denne dag. Det sies at aldri før hadde større heltedåd funnet sted i Soknedal. Ryktene vil ha det til at skrikene og kattejamringen hørtes så langt som til Kjøttrsgardene, skjønt ektheten av disse "ryktene", som de tross alt var, ofte ble betvilt. De modige Løkkjgjærkattene skar inn i fyrstens hær som en kile, og delte så fyrstens kommandorekke på tvers. Fullt kaos grep de ellers så standhaftige innavelskattene til Stål Skogkatt Estenvenn. De ble tvunget til retrett. Og fyrsten selv, som gikk inn i sitt niende og siste liv, ble grepet av frykt. Mens han med halen mellom bena forsøkte å komme seg vekk, fikk Spraggel Stormannsgal øye på ham. Hun bet kraftig i fra seg på alle kanter, og potene gikk som en snøfres. De krafige klørne gjøv løs på fyrsten og gjorde ende på hans dager som hersker.

Seieren var knusende. De overlevende fra fiendehæren ba nå om nåde forann Svartpis Den Gamle. Etter slaget holdt hun en tordentale forann en feirende hærskare.

Tiden etter slaget bar preg av tøffe tider. Sår måtte slikkes og leges, men dyr var fornøyde. Friheten var sikret, og mens fyrstens kalde, mørke herredømme sakte gikk ad undas, ble det atter erstattet av en ny sol- for igjenoppstå som det harmoniske og frie riket det en gang var.

Hverdag i høst!

Høsten har for alvor grepet tak i Jammerdalen, med alle sine lumske knep. Dens kjølige trekk suser over tretoppene og jager det siste av sommeren på dør. Vedsekkene må atter hentes frem, lysene slås på og folk og dyr finner det best å kle seg opp i vinterpels. Poteten som hentes opp fra jorda etterlater et tomt rom som fylles av frost, og etter hvert av snø.

På Løkkjgjære sitter Tone og husbonden Ole Martin inne og slapper av. Middagen er fortært, kaffen står på kok og tørrveden knitrer i små smell bak ovnsdøra. Katten Spraggel strekker fornøyd på seg i sofaen, og lader batteriet for nattejakten.

"Neeei, dette går vel ikke an", sier Tone gjespende, og reiser seg heller motvillig opp fra sofakroken. Hun vagger frem og tilbake over kjøkkengulvet, for hente seg inn igjen etter middagsduppen. Hun ser seg rundt, som for å bestemme seg for hvor hun skal starte.

"Fint vær..... å være inne i", brummer Ole Martin. Han kaster et blikk ut gjennom vinduet, og så bort på kona som er kommet i full gang. Han hinker bort til kaffetrakteren og fyller opp en ny kopp. Etter at han skadet foten sin i fotballkamp, har han ikke vært mye til arbeidskar. "Foten er mye bedre nå", sier han, og belaster den vonde foten enda litt.

"Skal jeg vaske oxford-genseren din", roper Tone fra vaskerommet. "Ja", bekrefter gubben. Han kaster mer ved inn på ovnen, snur seg og ser på temperaturmåleren. den viser 9 grader. "Hmm, gått opp litt ja", sier han til seg selv. Han får øye på kjøpekontrakten som ligger i gangen. Helt siden de fikk kjøpt tomta på Ler, har tankene hans beveget seg fra søknader til søknader, og til enda flere søknader. "Mye papir for å bygge hus",tenker han. Spekulatet blir avbrutt. Over han står "statsministeren", som han kaller henne, og stryker seg på magen. 2 måneder igjen, så blir to til tre. "Fantastisk!", tenker han. "Jeg går ned på vaskerommet å støvsuger", sier tone. "Er alt bra med de gamle foresten?", slenger hun på.

Hun har vært lite hjemme den siste uken, ettersom hun meldte seg på et kurs i byen. "Alt vel og bra her på gården ja", får hun til svar.

En septemberdag går mot slutten, for å erstattes av en ny. Idet mørket kryper inn over dalen, tennes lysene i de tusen hjem. På Løkkgjærdet stiger en røyksøyle opp fra skorsteinen. Hadde man kunnet tydet røyksingnalet, ville beskjeden vært; "Her har vi det jammen godt, i en liten avkrok, på en liten flekk i Norge".

Legger med noen bilder av de gamle på oppfordring fra Indonesia.

Endelig et nytt innlegg!!

Så masse har skjedd siden sist- det beste er at vi nå skal bli foreldre den 20 november!! Helt utrolig herlig å tenke på, og det nærmer seg virkelig den dagen da vi kan holde jenta vår i armene våre:)

I sommer har det blitt bryllup, tur til Kroatia og mange fisketurer i fjellet. Vi har også hatt besøk fra Afrika, Indonesia, Oslo og Stavanger- det var familien Steinskog som samlet seg her hjemme på Løkkjgjerdet. Det var en koselig tid. Jeg tror vi tar en liten bildekavalkade på sommeren 2007, det sier mer enn ord. Ikke alle fine øyeblikk har blitt med på denne kavalkaden, men takk alle sammen for gode ferieminner:)

SOMMEREN 2007:

Filip viser hvordan "det gjøres"

Kamilla, Ingvar og Kattene har kosestund

Takk Kamilla for at du var frisør i siste liten før ferietur:)

I solnedgangen i Kroatia

Tone og magen på stranda:)

I Dubrovnik- en by med historie, nydelige bygninger og 40 grader!

Vel hjemme- på fisketur på Sandfjelltjønna

Are, Inge og Torbjørn i båten på Hiåsjøan(den var ikke helt tett)

Ode til kattene på Løkkjgjerdet

Ettersom det har vært etterspørsel etter disse to populære og unike kattedamene, legger vi ut noen bilder av dem og noen ord rundt deres liv og virke:).

Deres hverdag består av mye hvile, særlig på dagtid. Deres favorittsted har blitt den blå skinnsofaen med hvert sin håndduk. Om dette er deres eget velg, kan nok diskuteres ettersom matmor Tone har vært forholdsvis streng på at de skal ha "sin" plass i huset og ikke være overalt. Men dette er ikke så lett for katter som mer enn gjerne vil bestemme selv hva de skal og ikke skal. Hvis de får sjansen piler de opp i andre etage, og da opp i sengen vår. De er lett å finne da de alltid søker mot sengen vår. De vet vel at dette egentlig er den beste liggeplassen i huset:)



De er to damer som er glad i mat og som gjerne maser litt for å få d de ønsker seg. Bak matmors Tones strenge fasade lurer det ofte en godbit, og d husker de så alt for godt. Men de gir seg ganske raskt, hvis de ikke får den oppmerksomheten de hadde tenkt seg. Det har blitt noen såre kattepoter hittil, da de svinser og innimellom kaster seg fryktløs foran bena våre. På det ene bildet sitter de nærmest i matkø, den eneste hittil. Vanligvis er det ville tilstander rundt matfatet:)


Svartpis er sjefen i huset og "grand old " lady. Henne lurer vi ikke, hun skjønner straks når vi vil at hun skal ut og da går hun ikke frivillig. Heldigvis klarer hun ikke å motstå en matbit:) Hun orker ikke noe tull, men blir som en baby når hun ligger i armene våre:)

Spraggel er den unge og viltre.Hun er fryktløs, og elsker å være "jutet".

Og etter leken blir hun ofte litt trøtt og veldig kjelen,
og hvis hun ikke får kos så SKAL hun ha kos. En gang hoppet Spraggel fra gulvet og opp på Tones bryst, da hun stod og pratet med Magnar Aune. Kloret seg fast i jakken og der hang hun!! Den katten finnes d ikke maken til.....

Vinter,n 2007

Her har Ole Martin bygget en snøport til sin kjære snøprinsesse.

Blåtimen på løkkjgjerdet, 20 minus og sol

Vi trives på løkkjgjerdet,selv i 20 minus:)

Her kommer endelig noen bilder på bloggen vår! Jeg synes jeg har vært kjempeflink nå:) Det var ikke så vanskelig som jeg trodde, slik det ofte er med det meste som er uprøvd..

Disse bildene er fra januar og februar, da det var skikkelig vinter. Det er fortsatt snø ute, men en mer levelig tempratur på knappe -1.

Jeg har frihælg nå, med null planer. Og det er deilig det, etter en hektisk februar måned med jobbing og bursdagselskaper annenhver hælg. Veldig trivelig med sammenkomster, men innimellom må jeg ha tid til å bare syssle med akkurat det som faller en inn der og da:)

De som har feiret bursdag denne måneden er min søster Kari og mitt søskenbarn Monica. Takk for at dere ville feire dagene deres i samlet lag!

Ole Martin er på jobb i dag, men kommer hjem i kveld da han har fri i morgen. Han er leid ut til et annet anleggsfirma i Meråker for tiden. Lite å gjøre på arbeidsplassen hans i Trondheim akkurat nå, men det vil ta seg opp igjen.

Ole og Borgny er i fin form. Jeg har nettopp sett at Ole har unnagjort sin daglige gåtur, i dag med sparken som følgesvenn. Borgny utfører sine husmorsoppgaver med større flid en de fleste, vil jeg påstå. Hun er litt av en virksom dame, jeg er imponert:) De to gir oss så mye glede og omsorg.

Ove og to kompiser tilbrakte vinterferien i trøndelag, og de var også her på løkkjgjerdet. Trivelige karer å ha på besøk:)

Ellers så deltar jeg på onsdagsklubb, og det er givende å få være med å gi barna det mest verdifulle budskap de kan få- at livet med Gud er fylt med glede og kjærlighet. Jeg bidrar ved å lage og lære bort lovdans. Det er hærlig å få bruke talentene sine på best mulig måte for å tjene Gud.

Nå fikk jeg besøk av mine svigerforeldre som skal legge i vei til Vindstaden og tilbringe natten der. Jeg må også nevne på tampen her at torsdag så hadde jeg besøk av Solbjørg og vi tok oss en skitur til skrubben. Min første tur opp dit. Litt av en utsikt! Sola la noen stråler over Trollheimen, og det var litt av et skue:) Takk Solbjørg!

Godt nytt år til alle kjente og kjære! Det er alltid spennende og forfriskende å begynne på et nytt år. Når man tenker tilbake på alt det en har opplevd i 2006, så blir det spennende å se hva 2007 bringer. Ingen hendelser nevnt, ingen glemt:) Det som vi allerede vet vil skje i 2007 er at Unni og Tord gifter seg, mamma Anne og pappa Ketil blir 50 år, mamma Jorunn blir 60 år, Tones jobbsituasjon vil sannsynligvis endre seg ettersom vikariatet som ergoterapeut går ut i mai,mamma Anne og pappa Ketil vil flytte inn i splitter nytt hus og bror Trond Henrik med familie vil flytte fram på gården. Det er det jeg kommer på sånn i farten. I tillegg vil alle de herlige hverdagshendelsene også være med på å sette sitt preg på 2007. Det er hverdagene vi har mest av her i livet, så det gjelder å nyte hver og en av dem:) Det er en fin utfordring:)

Endelig så har det kommet snø her i Soknedal i disse dager. Esten måtte til og med brøyte litt i gårdsplassen i dag. Håper å få prøvd skia snart...Det er ei god stund siden sist.

Avslutter årets første blogg med at vi på Løkkjgjerdet har det bare bra, og har kommet i gang med år 2007.