Ode til kattene på Løkkjgjerdet

Ettersom det har vært etterspørsel etter disse to populære og unike kattedamene, legger vi ut noen bilder av dem og noen ord rundt deres liv og virke:).

Deres hverdag består av mye hvile, særlig på dagtid. Deres favorittsted har blitt den blå skinnsofaen med hvert sin håndduk. Om dette er deres eget velg, kan nok diskuteres ettersom matmor Tone har vært forholdsvis streng på at de skal ha "sin" plass i huset og ikke være overalt. Men dette er ikke så lett for katter som mer enn gjerne vil bestemme selv hva de skal og ikke skal. Hvis de får sjansen piler de opp i andre etage, og da opp i sengen vår. De er lett å finne da de alltid søker mot sengen vår. De vet vel at dette egentlig er den beste liggeplassen i huset:)



De er to damer som er glad i mat og som gjerne maser litt for å få d de ønsker seg. Bak matmors Tones strenge fasade lurer det ofte en godbit, og d husker de så alt for godt. Men de gir seg ganske raskt, hvis de ikke får den oppmerksomheten de hadde tenkt seg. Det har blitt noen såre kattepoter hittil, da de svinser og innimellom kaster seg fryktløs foran bena våre. På det ene bildet sitter de nærmest i matkø, den eneste hittil. Vanligvis er det ville tilstander rundt matfatet:)


Svartpis er sjefen i huset og "grand old " lady. Henne lurer vi ikke, hun skjønner straks når vi vil at hun skal ut og da går hun ikke frivillig. Heldigvis klarer hun ikke å motstå en matbit:) Hun orker ikke noe tull, men blir som en baby når hun ligger i armene våre:)

Spraggel er den unge og viltre.Hun er fryktløs, og elsker å være "jutet".

Og etter leken blir hun ofte litt trøtt og veldig kjelen,
og hvis hun ikke får kos så SKAL hun ha kos. En gang hoppet Spraggel fra gulvet og opp på Tones bryst, da hun stod og pratet med Magnar Aune. Kloret seg fast i jakken og der hang hun!! Den katten finnes d ikke maken til.....

Vinter,n 2007

Her har Ole Martin bygget en snøport til sin kjære snøprinsesse.

Blåtimen på løkkjgjerdet, 20 minus og sol

Vi trives på løkkjgjerdet,selv i 20 minus:)

Her kommer endelig noen bilder på bloggen vår! Jeg synes jeg har vært kjempeflink nå:) Det var ikke så vanskelig som jeg trodde, slik det ofte er med det meste som er uprøvd..

Disse bildene er fra januar og februar, da det var skikkelig vinter. Det er fortsatt snø ute, men en mer levelig tempratur på knappe -1.

Jeg har frihælg nå, med null planer. Og det er deilig det, etter en hektisk februar måned med jobbing og bursdagselskaper annenhver hælg. Veldig trivelig med sammenkomster, men innimellom må jeg ha tid til å bare syssle med akkurat det som faller en inn der og da:)

De som har feiret bursdag denne måneden er min søster Kari og mitt søskenbarn Monica. Takk for at dere ville feire dagene deres i samlet lag!

Ole Martin er på jobb i dag, men kommer hjem i kveld da han har fri i morgen. Han er leid ut til et annet anleggsfirma i Meråker for tiden. Lite å gjøre på arbeidsplassen hans i Trondheim akkurat nå, men det vil ta seg opp igjen.

Ole og Borgny er i fin form. Jeg har nettopp sett at Ole har unnagjort sin daglige gåtur, i dag med sparken som følgesvenn. Borgny utfører sine husmorsoppgaver med større flid en de fleste, vil jeg påstå. Hun er litt av en virksom dame, jeg er imponert:) De to gir oss så mye glede og omsorg.

Ove og to kompiser tilbrakte vinterferien i trøndelag, og de var også her på løkkjgjerdet. Trivelige karer å ha på besøk:)

Ellers så deltar jeg på onsdagsklubb, og det er givende å få være med å gi barna det mest verdifulle budskap de kan få- at livet med Gud er fylt med glede og kjærlighet. Jeg bidrar ved å lage og lære bort lovdans. Det er hærlig å få bruke talentene sine på best mulig måte for å tjene Gud.

Nå fikk jeg besøk av mine svigerforeldre som skal legge i vei til Vindstaden og tilbringe natten der. Jeg må også nevne på tampen her at torsdag så hadde jeg besøk av Solbjørg og vi tok oss en skitur til skrubben. Min første tur opp dit. Litt av en utsikt! Sola la noen stråler over Trollheimen, og det var litt av et skue:) Takk Solbjørg!